torsdag 22. september 2016

Jeg kjenner en venn

jeg kjenner en venn
Som fra evighet av
Har elsket
Og elsker deg enn
Ei høyde ei dybde
Ei død eller grav
Kan skille deg fra denne venn

Han søkte meg lenge før jeg søkte han
Mens ennå jeg vandret i skyggenes dal
Han søkte i Bergen, en villfaren mann
Og mannen han søkte var meg

Han kjenner meg vel og dog har han meg kjær
Tross synder tross brist ja tross alt
Et under, han elsker meg slik som jeg er. Har og meg med vennenavn kalt

Og da på Golgata han ropte fullbrakt
Han sonet minn straff tok min byrde på seg
De armer som da ble på korset utstrakt de klemmer en synder som meg

Tålmodige venn som har elsker min sjel
Min stjerne på sorgens natt
Som tilgir når jeg ei kan tilgi meg selv
Som endå meg enn har forlatt

Når vennene går fra meg og jeg står igjen
Ved gravlunden ensom med sviende savn
Da kommer du til meg min evige venn og fyller mit hjerte med sang

Og når jeg skal stige til dødsriket ned
Du vil ikke slippe min skjelvende hånd
Men fører din venn hjem til hvile og fred
Helt frigjort fra jordlivets bånd

pinsen: de sønderknuste hjerters lovsangfest

«offer for Gud ¬er en knust ånd. Et hjerte som er brutt og knust, ser ikke Gud ned på.»
‭‭Salmene‬ ‭51:19‬

onsdag 7. september 2016

pinse

pinse er de sønderknuste hjerters lovsangfest

sad dad

Dad is sad
and dont want to play
Oh what a bad day
dad had

Deppa pappa
Henger med leppa

hellighet

Hellighet er gudsfrykt i hjertets indre - Emanuel Minos

tirsdag 6. september 2016

De utvalgte

Gud har allerede valgt ut sitt folk. Det står i bibelen.  
"likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn" Efeserne 1:4

Vi kan ikke legge til noe, eller ta fra noe. Det er ikke noe du kan gjøre som kan utgjøre en forskjell. For det står skrevet:

"For av nåde er du frelst, ved tro, og det ikke av deg selv, det er Guds gave" Eferserne 2:8




mandag 5. september 2016

En hundre etasjers bygning

Første etasje

Mathias vokste opp uten far. Foreldrene skilte seg når han var 5 og faren flyttet til Øystese for å jobbe som kokk på hotellet der ute.

Han va en glad gutt som ikkje var redd for å spørre naboguttenene om de skulle leke sammen. Han var glad i livet, glad i lekeplassen der han pleide å disse til langt ut på ettermiddagen; før moren ropte han inn.

Men hvorfor hører du om Mathias; av alle de små barna som vokste opp på Rolland i Åsane, utenfor Bergen?